Velkommen!
Tor Eriksen ble utdannet innen maskinfag ved NTNU i 1976. Etter 6 år i Kværner med design av lasthåndteringssystem og dimensjonering av rekondenseringsanlegg for LPG skip ved Moss og Rosenberg verft, begynte han i Statoil i 1983 der han i 25 år for det meste deltok i konseptutvikling av rørsystemer for nye prosjekter, innsamling av driftserfaringer, standardiseringsarbeid, og ledet i en lang periode fagnettverket innen rør og ventiler.
I 2008 ble T.E. ansatt som leder for kompaktflensteknologi hos Freudenberg Oil & Gas Technologies (FOGT) i Drammen. Der drev han markedsføring og kursing i bruk av kompaktflensteknologi men store deler av de 6,5 år for FOGT var T.E. leid ut til ENI’s Goliat prosjekt gjennom MDE med ansvar for rør- og ventiler på Goliat plattformen.
Konsulenttjeneste tilbys innen rør- og ventilteknologi for petroleumsvirksomheten:
Valg av ventiltyper
Valg av tetningsløsninger
Tjenesten omfatter valg av tetningsløsninger for rørflenser, ventiler og plugger etc for å unngå lekkasje til omgivelsene.
Rør- og ventilspesifikasjoner og dataark
Tjenesten omfatter produksjon og redigering av rør- og ventilspesifikasjoner og dataark.
Materialvalg, rørdiameter og veggtykkelse
Tjenesten omfatter optimalisering av materialvalg, rørdiameter og veggtykkelse for lavest mulig livsløpskostnad for rørsystemer.
Kvalitetsoppfølging
Tjenesten omfatter kvalitetsoppfølging av ventilleveranser etc.
Prosedyrer for sikre inngrep
Tjenesten omfatter prosedyrer for sikre inngrep i prosessanlegg, demontering og montasje av boltforbindelser etc.
Nyheter
Oppdrag høst 2018
Petroleumstilsynet
Tor Eriksen holdt 26 oktober et heldags kurs for 19 saksbehandlere i Petroleumstilsynet innen rørsystemer i prosessanlegg med hovedfokus på lekkasjekilder som ventiler, flensforbindelser og andre mekaniske forbindelser. Kurset var inndelt i tre deler:
• Del 1: Generelt om rørsystemer over og under vann
• Del 2: Skjøter og tetningsløsninger, herunder: sveiste forbindelser, statiske tetningsforbindelser, dynamiske tetningsløsninger
• Del 3: Årsaker til lekkasje, herunder: Statistikk, Menneskelige feil, Tekniske feil, Feil-tre-analyse
Standard Norge
Eriksen Lekkasjefrie Løsninger AS ved Tor Eriksen er fra august 2018 engasjert av Standard Norge til å lede revisjonen av standarden ISO 27509 «Petroleum and natural gas industries – Compact flanged connections with IX seal ring». Slike flensforbindelser benyttes der det kreves svært høy pålitelighet mot lekkasje under drift, og statistikk bekrefter at så er tilfelle. Kvalitetsproblemer fra produsenter og manglende opplæring av personell som håndterer og installerer forbindelsene har dog skapt en del problemer og forsinkelser under bygging av nye anlegg og under vedlikehold. Mange gode forslag til hvordan standarden kan gjøres bedre for å redusere disse problemene behandles nå i revisjonsgruppen som rapporterer til ISO TC67/SC6/WG5.
Hvorfor eksplosjonsfarlig område?
Sivilingeniør Tor Eriksen
Stavanger Aftenblad melder 7 oktober 2017 at Goliat ikke får starte produksjon før det er 100% dokumentert at der ikke finnes tenn-kilder i eksplosjonsfarlig område. På Kristin plattformen meldes det samme dag at kabelgnaging kan skape gnister i eksplosjonsfarlige områder.
Etter et helt yrkesliv med rørsystemer og ventiler som spesialområde i oljeindustrien har jeg nå grunn til å spørre hvorfor oljeindustrien vil ha disse eksplosjonsfarlige områdene. Åsgard undervannsfabrikk og mange ander undervanns installasjoner bygges garantert fri for eksterne lekkasjer fordi lekkasjer koster uakseptabelt mye å utbedre i slike anlegg. Doble barrierer av ypperste kvalitet blir normalt valgt i undervannsanlegg, mens de samme løsninger normalt ansees å være for dyre over vannflaten.
Over vannflaten investerer man heller store summer i:
- Deteksjon av gasslekkasje
- Automatiske brannslukningssystemer
- Brannisolasjon
- Forsterkninger for å tåle eksplosjonslast
Under vann skal en barriere-filosofi etter standarden ISO 13628, gjennomsyre prosjektet. Dette er for å minimalisere risiko for utslipp, men i bemannede prosessanlegg over vannflaten eksisterer ikke noe slikt. Her er det lavest mulig kilopris på byggeklossene som teller når rørsystemer skal konstrueres, men dog i materialer som korrosjonsmessig og styrkemessig er funnet å gi lave livsløpskostnader. For tetninger i mellom rørflenser, i ventilhus, gjengede plugger, instrumenttilslutninger etc er normalt enkel barriere godt nok, og en rekke sveiste forgreninger og små instrumenttilknytninger på hovedrør er ofte svært sårbare for sprekkdannelse ved uforutsette vibrasjonsproblemer.
Det vil kreve svært store investeringer å bygge om eksisterende anlegg på norsk sokkel til kun å inneholde eksplosjonssikre områder, men det er fullt mulig å redusere risiko for lekkasjer gjennom systematiske utskiftninger til mer robuste tetningsløsninger.
For nye anlegg er det fullt mulig å bygge komplette prosessanlegg for olje og gass uten eksplosjonsfarlige områder. Gjennom fjernstyrt helautomatisert drift, sikker design mot utmatting i alle sveiste forbindelser, og design av tetningsløsninger som varsler slitasje og aldring i tetningene før lekkasje kommer ut i anlegget, kan lekkasjer gjøres like usannsynlige som flystyrt.
Eneste risiko for lekkasje av betydning ville da være ved menneskelige feil under bemannede situasjoner som f.eks. revisjonsstans og annet vedlikeholdsarbeid ombord, men kompensasjon for dette krever kun en skikkelig beredskap i form av mobilt utstyr for deteksjon av gass, slukkeutstyr, en profesjonell bemanning til å håndtere utstyret, og bemanning til å betjene prosessventiler for avstengning og fjerning av hydrokarboner.